Denne meningsartikkelen er ikke ment å være (og er ikke...) en dyptgående vurdering av trafikksikkerhet. Det er et utbrudd. Utbruddet fra en sjåfør som på over 10 år kun har blitt tatt for fort en gang. Uten at kjøringen min – alltid trygg og forebyggende – har endret seg, føler jeg at jeg er på nippet til å rykke opp i «bøterrangeringen»...
Fram til i dag var jeg aldri redd for radar. Nå har jeg. For tiden dukker det opp radarer over alt, og grensen mellom trafikksikkerhet og inspeksjoner rettet mot «plyndring av bilister» begynner å bli stadig mer utydelig. Det er absurd lave fartsgrenser og det er på disse stedene radarer normalt plasseres. Det er et annet problem med å plassere radarer uten forvarsel: de induserer uvanlig oppførsel hos sjåfører.
Når vi minst venter det, reduserer sjåførene brått hastigheten fordi det er en radar. Fulle bremser! Den som kan stoppe det. Hvem kan ikke...
UVANLIG: Hvordan redusere hastigheten i lokaliteter ... «like a Sir»
Flere eksempler. Prøv å gå ned Águas Livres-akvedukten i 60 km/t, Marquês-tunnelen i 50 km/t eller A38 (Costa da Caparica-Almada) i 70 km/t... det er ikke lett. Vår oppmerksomhet ble nå delt mellom veien og speedometeret. Det er ikke et spørsmål om behovet for radarer på veiene, men måten de er plassert på. Hvis radarer i de fleste tilfeller forhindrer ulykker, i spesielle tilfeller (som jeg allerede har vært vitne til) kan de også potensielt bidra til å forårsake dem.Jeg savner tiden da jeg visste at min ansvarlige kjøring (noen ganger over den lovlige grensen... ja, hvem noensinne!) var nok garanti for at jeg ikke ville få bot hjemme. Er ikke lenger. Det er det ikke, fordi det er radarer strategisk plassert på steder hvor det er lett å bli «fotografert» over den fastsatte grensen.
SE OGSÅ: På 20 år har mye endret seg innen bilsikkerhet. Veldig mye!
Dessverre er trafikksikkerhetspolitikken i vårt land laget fremfor alt i én forstand: i betydningen Statens lomme. Kriteriet ser ut til å variere mellom effektiv trafikksikkerhet og såkalt «jakt på bøter». Det var bra at de nasjonale myndighetene hadde halvparten av iveren i veivedlikehold som de har for å bekjempe fartsovertredelse.
Blant andre eksempler burde det å gå på IC1 mellom Alcácer og Grândola ha gjort oss alle flaue. Det er en skam.